Gro Harlem Brundtland

Gro Harlem Brundtland er en norsk politiker som har vært statsminister i tre perioder. Først i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. Hun er Norges første kvinnelige statsminister og den første kvinnelige lederen i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1992. På den tiden var et nytt trekk i Norsk politikk det at politikken utspilte seg utenfor eller på siden av partiene. Det oppsto organisasjoner som miljøbevegelser og kvinneorganisasjoner. En ny og aktiv kvinnebevegelse besto av unge, opposisjonelle kvinner ved skoler, høgskoler og universiteter. Dette kan vi knytte til at Brundtland tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo og Master of Public Health ved Harvard-universitetet i USA.

Disse kvinnene organiserte nye feministiske grupper i kvinnefronten, som ble stiftet i 1972. Formålet var å kjempe mot all undertrykkelse, kjempe for likestilling og kvinnefrigjøring. Kvinnebevegelsen var i mot kvinnenes rolle som “husmor”, og mente at retten til å ta arbeid utenfor hjemmet skulle være en selvfølge. Dette gjenspeiler seg i Gro sitt liv, der hennes ektefelle, Arne Olav Brundtland ofte var i skyggen av hans kone. Mannen skulle også hjelpe til i hjemmet.

Gro Harlem Brundtland var også miljøvernminister i 1974-1979. Takket være olje og gaddindustrien, har Norge opplevd en sterk økonomisk vekst etter 1970. Levestandarden har blitt høyere, og Norge er i dag et av verdens rikeste land. Vi en velferdsstat med f.eks. god helsetjeneste (Gro ble i 1998 valgt til generaldirektør for verdens helseorganisasjon).

- Mona Tootoonchi

http://no.wikipedia.org/wiki/Gro_Harlem_Brundtland

H. Aschehoug & Co: Tidslinjer 2 (2008)

Propaganda

Propaganda er en ensidig fremstilling av informasjon. Spesielt etter andre verdenskrig, har ordet fått en negativ klang. Det blir oppfattet som manipulering av folks tanker og følelser ved hjelp av virkemidler. Propaganda kan fremstilles via reklame, film, musikk, idrett, bilder osv. I dagens historietime har vi hatt om propaganda i mellomkrigstiden, og i dette innlegget skal jeg ta for med dette eksempelet:

Vi valgte å tro at dette bildet ble laget rundt 1920-1940-tallet, og fant noen fakta rundt det;

På 1920-tallet var en stor del av befolkningen i Sovjetunionen, analfabeter. Dette tyder på at det var dårlig med utdanning, noe som igjen fører til fattigdom.  Noe annet som kan forbindes med fattigdom, er det faktum at rubelen mistet all verdi, og landets pengeøkonomi gikk i oppløsning. Som følge av krig, var det også hungersnød og emigrasjonen sank folketallet. Byene ble fraflyttet, og grunnen til det er den nedlagte industrien etter krigen. På grunn av fattigdom tror vi at helsen ikke var så veldig bra. Man visste ikke like mye om personlig hygiene på den tiden, som i dag, i tillegg til at hungersnøden førte til dårlig helse og høy dødsrate.

På bildet ser vi en gutt og en jente. Jenta står litt i skyggen av gutten, men likevel ved hans høyre side. På denne tiden var kvinnene godt likestilt.  De ser unge, friske og velstående ut. I bakgrunnen ser vi rødt, som er den kommunistiske fargen, og på skjortene deres er det medaljonger med kommunist-merket. Gruppen min valgte å tro at budskapet er den at utdanningen er fremtiden, og kommunisme er den riktige veien til å oppnå dette. Senere fant vi ut at teksten under betyr “Unge byggere av kommunismen! Fremover til ny suksess i arbeid og studier”. Det vil si at vi tenkte riktig.

For meg ser denne type reklame veldig spesielt ut. I dag bruker man ofte en mer nøytral for å gi et budskap. Likevel mener jeg det var en god, og ikke alt for ekstrem måte å formidle seg på.

- Mona Tootoonchi

Assassin´s Creed

Her er et innlegg jeg rett og slett har glemt å publisere, i et av historietimene for en stund tilbake spilte vi det innholdsrike spilletAssassin’s Creed med jentene i klassen. Vi ble delt inn i grupper, der det skulle veksles på en som oppgave å spille og en som skulle ta notater og lage spørsmål knyttet til hendelsene. De to andre skulle finne svar på spørsmålene og finne ut av spillet. Vi fant ut at det ville vært mer effektivt å sitte samlet under undervisningen så vi gjorde det. Underveis fant vi også ut av at vi har fornøyde med de oppgave vi først fikk. Derfor fikk jeg spille hele timen (yay!).

Det er mange lærere og elever som kanskje vil si at det å spille i timene er lite lærerikt og lite alvorlig, men  siden dette er det andre året vårt med Magnus som lærer, er det lenger ikke noe nytt at vi får spille. Forhold til sist der vi lagde bygninger på Mine Craft, syntes jeg dette var mye mer lærerikt. Vi opplevde mye spennende og interessant gjennom spillet, som vi kanskje ikke hadde brydd oss særlig om hvis vi leste i boken.

Selv om jeg ikke er klassens flinkeste til å oppdatere bloggen, så lærte jeg mye av å spille. Jeg lærte spesielt om koloniene i Amerika, og dere synspunkt på det.  Det å spille Assassin’s Creed i timen var spennende, og jeg ser frem til å gjøre noe lignende igjen.

- Mona Tootoonchi

Hvem tror du at du er?

Etter å ha sett en episode om Eyvind Hellstrøms jakt på sine forfedre i håp om å fine ut hvor farens slekt kommer fra, har jeg bare blitt mer usikker på oppgaven jeg skal skrive.

Faren til Eyvind, Willy Hellstrøm var mye fraværende i Eyvind og brorens oppvekst. Han prøvde i etterkrigstiden å spare nok penger, så familien til slutt kunne flytte sammen i en leilighet. Når Eyvind på starten finner ut av at faren jobbet for Deutche Wehrmacht, og at familien hans flyttet mye, blir han nysgjerrig. I 1923 er familien Hellstrøm den største familien som bor i den minste leiligheten i Herselbsgate. Der bodde de åtte unger, med foreldrene i et lite rom. Dette forteller om deres fattige kår, men hvorfor var det slik det var?

Eyvind Hellstrøm gravde langt i sine røtter, og fant til slutt ut at Familien fra fars side stammet fra kvener. I deres reise til Norge i håp om jobbmuligheter, levde de først i ekstrem fattigdom. Han oppsummerte sin far ved å innrømme at han var en fantastisk person. Faren klarte å snu livet fra fattigdommen han selv vokste opp i, og ved hardt arbeid, skaffe familien en leilighet på Lambertseter i Oslo i etterkrigstiden.

Jeg, Mona Tootoonchi, er usikrere enn noen sinne. Hvem er det jeg tror at jeg er? Jeg vet ikke!! Jeg har innsett at hvis jeg skal finne informasjon, må jeg jobbe hardt. I episoden om Eyvind Hellstrøm, hadde de mange kilder som Kirkebøker, gravsteiner, og ikke minst identitetskortet til faren som startet det hele. Jeg har ingen av delene. Som sagt er familien min Iranere, men jeg vet jo ikke om mine forfedre var fra et helt annet sted. Utfordringen er helt klart kilder. Jeg kan ikke lese persisk, og huset til bestemor ble jo bombet ned. På en annen side, kan jeg be foreldrene mine oversette for meg om jeg finner noe. Vi får se..  

- Mona Tootoonchi

Du kan se episoden på: http://tv.nrk.no/serie/hvem-tror-du-at-du-ere/kmte61000411/sesong-1/episode-2